Når turen går nordover startet bussen som vanlig i Levanger – og plukket opp medlemmer som bor i Trondheim (!), Skogn og Levanger. Så fortsatte turen innover til Innherred med et par stopp i Steinkjer før den fortsatt til Malmkrysset, Spillum og Harran hvor de siste deltakerne kom på bussen.

Etter en flott tur oppover fjellveien fra Grønndalselv veikryss ankom vi Skorovatn i god stil litt over kl 12 – helt på rute.

Her tok Skjenkestovas hovmester Inge Staldvik imot oss med åpne armer og sitt karakteristiske skjegg…

Etter en god strekk på beinan og etter at vi hadde kommet oss godt på plass inn i Skjenkestova, ga hovmester og innehaver Inge Staldvik oss en kort historietime rundt Skorovatn.

Navnet Skorovatn kommer ifølge Staldvik mest trolig av begrepet skoro – altså ei slette med bratte bakker på begge sider. På bunnen av denne skoroa ligger det i denne dalen to vatn etter hverandre innover fjellet. Elkem valgte å bruke dette begrepet da de skulle starte opp gruvevirksomheten – og kalte gruveselskapet Skorovannenes Eiendomsselskap AS. Gruveselskapet utvant kopper, svovel og sink som ble fraktet på en taubane 45 kilometer fra Skorovatn til Kongsmoen hvor det ble skipet ut Foldafjorden. På det meste sysselsatte gruvevirksomheten rundt 800 personer. Det ble drevet aktiv gruvedrift her i tidsrommet 1952 til 1984.

Så var det interessant del av historien fra Inge Staldvik at den store akseelva Namsen mottar store mengder vann fra denne dalen. Det er ikke gjennomført spesielle rensetiltak etter gruvedriften i dalen. Namsen er en av svært få lakseelver i Norge som ikke har hatt problemer med laksesykdommer. Og dette mener man kan komme av det naturlige tilsig av viktige mineraler fra fjellet og naturen i området – de samme mineralene som gruveselskapet utvant.

Staten er grunneier i nærmeste omkrets rundt gruveinngangene gjennom Direktoratet for mineralforvaltning, men eiendomsinvestor Ola Mæhle eier store landområder i Namskogan kommune – inkl Skorovatn.

Etter en god historierunde fikk vi servert en flott lunsj. Og de av deltakerne som ønsket å teste noen av de flere hundre øltypene Skjenkestova har i kjøleskapet fikk anledning til det.

Etter den gode lunsjen gikk vi opp til Skorovatn Kapell hvor Aina Ness var vertskap. Aina er vokst opp i Skorovatn. I tillegg til informasjon rundt kapellet hadde hun også noen historier rundt det å vokse opp her og om de forskjellene som tross alt fantes mellom funksjonærer og ledelsen – og resten.

Hun ga oss også en innføring i dagens driftsutfordringer. Den korte oppsummerte historien var at det var Gruveselskapet Elkem som hadde bekostet bygging av Kapellet som ble vigslet av biskop Tor Godal i 1965. Kapellet var i sin tid et såkalt signalbygg i Namskogan kommune pga sin arkitektoniske kvalitet. Etter at gruvedriften ble avsluttet har det vært en utfordring å få den formelle eieren Namskogan Kommune til å ta et godt nok ansvar for bygget med vedlikehold og drift. Det er det vel flere avsies små lokalsamfunn som opplever på samme måte som Skorovatn – uten at vi skal henge ut kommunen i denne forbindelsen. Men vi kommer ikke utenom de lokale følelsene.

Så var det på tide å starte reisen tilbake. Her hadde vi en stopp på Harran Kro hvor det ble servert kokt laks med godt tilbehør og riskrem og saus til dessert. Her var det ingen som skulle komme  sulten hjem.

Styret som arrangør har et bestemt inntrykk av at alle var svært fornøyde med både bussturen, serveringen underveis og alle historiene om og omkring Skorovatn – og at det hadde vært en svært trivelig dag med gamle kolleger og venner. Dette satt bl.a. Gunnar Jørstad ord på over bussens høyttaler på vei hjem.

Takk for en hyggelig dag og tur til alle.

Og helt til slutt noen flere bilder fra turen;

Skjenkestova

Fra Skorovatn Kapell